Klær fra nærområdet.

2. februar 2014 § Legg igjen en kommentar

Når jeg ser sånne filmer skulle jeg ønske at jeg kunne strikke.

 

Advertisements

Rastløshet

26. januar 2014 § Legg igjen en kommentar

Bloggen har fått et litt sånt alvorlig og nesten … surt preg jeg ikke liker.

Jeg tror jeg skal endre på det.

Denne posten kommer trolig ikke til å endre noe radikalt. Dette blir bare en slags åpning for å kunne skrive litt mer om det som faller meg inn, og ikke bare om tydelige tema.

I dag er jeg rastløs. Jeg gleder meg til å bli ferdig med oppgaven jeg skriver og til å bli så voksen at jeg kan søke voksen-jobb. Det går mer og mer inn på meg at jeg faktisk kan gjøre absolutt hva jeg vil med livet. Jeg kan drite i alt og leve av NAV. Jeg kan stikke til skogs og bo der aleine, som Doppler. Jeg tenker ikke å gjøre det, for det er så egosistisk at jeg hadde fått vondt i magen og dårlig samvittighet. Men jeg vil noe mer.

Hva er dette mer? Jeg aner ikke. Er dette matet av samfunnets forventinger om at man må oppnå noe i livet? Trolig. Til dels ligger det en ulmende eventyrslyst der. Jeg vil virkelig oppleve noe. Har allerede vært på feltarbeid et ganske ekstremt sted og faktisk opplevd mye nytt. Det ga mersmak. Det var slitsomt og ensomt – men for det meste fornøyelig. Jeg drømmer mer og mer om å søke en vikarjobb et helt annet sted. Så kan jeg være der litt – komme hjem igjen – dra på nytt sted – hjem igjen – osv. til jeg føler for å rotfeste meg. Drømmer om høye fjell, snø og annen mat. Finnmark, Nepal og Mongolia. Kanskje Afrika. Bare være der litt. Oppleve ting. Og jobbe. Jeg vet ikke. Det ligger nok mye egoisme i denne dagdrømmen også. Men siden jeg er ung og velutdannet, forhåpentligvis, i juni – så hvorfor ikke? Jeg trenger ikke finne meg en god jobb med pensjonssparing og penger til å fylle BSU-en med nå med det første. Jeg føler ofte at jeg bør det.

Men jo eldre jeg blir jo mer porøs blir den burde-tanken.

Shoppedropp og klesskapskuratering.

6. januar 2014 § Legg igjen en kommentar

Shoppestopp er et ord som er i vinden for tida. Irinia Lee er blitt en slags talskvinne for dette her i Norge, og jeg husker da jeg for et par år sida leste den inspirerende boka «Motemanifestet» om ca. samme tema av Sofia Hedström. Det er tydeligvis også noe som mange tenker seg å gjennomføre. Nyttårsforsetter, som trening, ser jeg også er populært. Gruppetimene på SATS har lengre køer enn noensinne, og jeg gleder meg til de minker igjen. Denne sammenligningen dreier seg om det faktum at jeg tør vedde på at damene på jobben til pappa (som såvidt ikke greide å kjøpe de hanskene på salg på Eger og) som har shoppestopp bryter under moteuken. Shoppestopp synes jeg dog er en god idé – men det er synd at den får en slags trendvri, noe alle prøver seg på – og noe fåtallet får til. Tror jeg nå, fordomsfullt. Husker den våren da Jenny Skavlan drev med det og nettkommentatorene proklamerte; «Men jeg så henne jo på ZARA her om dagen!». Uansett; jeg tenkte selv å prøve meg på dette i en periode men innså at siden garderoben min er såpass liten, eller i alle fall ikke stor, så blir ting faktisk slitt. Og å bruke slitte klær er ikke særlig kult, selv om det kanskje er miljøvennlig. Og selv om noe kan fikses, så gjelder ikke dette alt. Derfor skal jeg opprettholde det forholdet jeg har til garderobeinnkjøp slik det arter seg i dag; nøye gjennomtenkt og av kvalitet. Jeg får derfor «lov» av meg selv til å gjøre nødvendige innkjøp, og ikke mer. Her må jeg selvfølgelig definere nøye hva «nødvendig» er. Har jeg for mange utvaska truser med hull så får jeg kjøpe nye. Jeg kan også tillate meg selv nye sko til våren – mye for også å ta vare på de jeg har, slik at jeg kan bytte mellom 2-3 par og ikke slite disse ut, og dermed kunne bruke favorittskoene mine i 3 år til. Kriteriene for nye innkjøp er kvalitet, helst etisk og at det må passe med resten av klesskapet. På den egoistiske siden er jeg også interessert i å gjøre klesstilen min hakket mer gjennomført og tydelig – prøve å skape en slags rød tråd og «stil» ved alle antrekkene. Målet er en velfungerende garderobe forhold til hudtone, kroppsfasong, smak og uttrykk. Forløpig ser det hele ut til å bli en slags eksentrisk, klassisk, vårfarget, timeglassfigur-ett-eller-annet. Dette må det arbeides med. Garderoben skal altså kurateres som et galleri. Dette oppsummerer egentlig mine tanker om saken, men jeg har en lei tendens til å skrive for mye. (For glad i tekst, altså).

Men nå er nok ikke jeg «shoppe-stopp»-målgruppen da jeg faktisk ikke har et stappfullt klesskap og ingenting å bruke, stadig på jakt etter noe nytt. Dette var meg før jeg (gjen)oppdaget deadfleurette i 2010. For de der ute som faktisk er i denne situasjonen tror jeg at shoppefaste kan sørge for å synliggjøre de klærne man har og bidra til litt kreativitet. For min del funker det best med få, men velfungerende plagg som kan mixes og matches – men dette gjelder sikkert ikke alle. For dette formålet er også nevnte Motemanifest en god ressursbok- om ikke bare oppskriftene bak i boka eller de små sitatene fra husmorsbøker som krydrer tekstene.

Poenget er; jeg skal altså ikke drive med noe shoppe-stopp som sådan, men jeg skal definitivt droppe shoppingen og heller kjøpe tankefullt og planlagt. Dette synes jeg også er anbefalelsesverdig da det var med på å endre mitt tankesett ift forbruk. Jeg synes uansett at de fleste hadde hatt godt av å tenke litt mer rundt dette, og på den siden er jo denne shoppestopptrenden er fryktelig god ting.

Nå – da tenkte jeg at jeg skulle legge ut noen gode ressurser slik at jeg selv husker dem, men også for andre interesserte å bruke. Jeg gidder ikke å gå i sømmene ift temaet garderobebygging, kroppsfasong og farger til hudtonen da det er skrevet HAUGEVIS om dette av dyktige folk på nettet. Her kommer noen brukbare lenker!

Hele into-mind-nettsiden er en fantastisk ressurs. En stor konfekteske for å utvikle og opprettholde et velfungerende klesskap.

Maria skriver veldig mye fine artikler om temaet, særlig her.

Deadfleurette er en klassiker og en gullgruve.

Ellers er missminimalist inspirerende, dog i den litt mer ekstreme retningen.

Sånn, da var prokastineringen ferdig – tilbake til fagskrivinga.

Følg meg på Bloglovin, om du vil

Et kort, ugjennomtenkt liksomessay om å ikke gjøre alt man bør, og at det kan være fint.

5. januar 2014 § Legg igjen en kommentar

Her sitter jeg i mørket, spiser knekkebrød med kaviar og hører på engasjerte tilrop fra skiskyterkommentatoren som sniker seg forbi Veronica Maggios melankolske stemme. Jeg har litt dårlig samvittighet. Jeg skriver nemlig en mastergrad og hadde store ambisjoner om å fullføre flere kapitler i ferien. Det skjedde ikke. Jeg leste heller ikke mange skjønnlitterære bøker – nr 2 på lista etter master’n. Riktignok trente jeg. Jeg så på film. Og jeg er i ferd med å skyte negative adjektiver mot meg selv fordi jeg ikke «gjorde det jeg burde gjøre». Men vet dere; jeg gidder ikke det, jeg. Nå er jeg voksen og smart. Og jeg hadde det veldig bra i ferien. Jeg fikk slappet av. Avslapning er viktig. Da kan jeg komme sterke tilbake heller enn å streve med å gjøre ting halvveis i en ufokusert stressørske. Jeg har faktisk skrevet mange sider, og jeg har en plan. Selvfølgelig tenkte jeg på oppgaven hele tida, den modner i bakhodet. Nå vet jeg hva jeg skal skrive. Og all ikke-skrivningen har hjupet på tankene.

Derfor synes jeg at folk (og jeg selv, ikke minst) skal gå inn i 2014 med mindre dårlig samvittighet og rose seg selv for mer. Og verdsette pausene. Pauser fyller hjernen med energi til å jobbe mer. Jeg kunne sikkert funnet vitenskapelige artikler om dette; men vet dere, ikke nå. For nå har jeg pause, og i morgen skal jeg komme tilbake til oppgaven med full struktur.

Av samme ulla … ?

29. november 2013 § Legg igjen en kommentar

Se for deg scenarioet: I butikken titter du rundt etter en ny genser. Den skal være så «snill» som mulig. Altså bærekraftig; dyrevennelig, arbeidervennelig og naturvennelig. Det er ikke lett å finne. Det er heller ikke lett å forstå hva man skal prioritere når man går til innkjøp av ting. Du går ut av butikken uten ny genser. Du logger på facebook og 7 av vennene har postet en video der kaniner nærmest rives i stykker. Andre viser til en artikler om sauehaler som klippes av uten bedøvelse. Kjipe greier. Folk erklærer; «som stolt veganer bruker jeg ingen dyrebaserte produkter» og jeg blir atter usikker på hva som er greiest. Det fant jeg lett ut. For meg handler dette om følgende; Naturvennlighet vs dyrevennlighet; Om materialer basert på dyr. Er det greit? Ugreit? Jeg tror man kan finne en balanse her. Jeg tror ikke den balansen handler om å unngå dyrebaserte materialer og heller velge syntetiske. Denne teksten vil etterhvert bli et forsvar for ulla. Hvorfor? Vel – les nedenfor.

Jeg er ull-fan og opptatt av å leve bærekraftig, derfor

skriver jeg om dette fordi jeg  1) synes det er relevant og 2) har personlig funnet min løsning på «problemet». Da jeg startet å skrive på dette innlegget for noen uker siden – litt sånn frem og tilbake mellom jobb og studier – var hverken angora eller mulesing tatt opp i media. Kjente til sistnevnte fra før av. Likte det ikke. Da angora nyheten kom opp ble jeg med ett forferdet, fartet mot klesskapet og sjekket alle genserne. Heldigvis fant jeg ingen med angora i. Jeg fant llamaull, chasllama, mohair, «organic chasmere»,, merino og «lambswool». Det bør nevnes; jeg er ikke veganer. Jeg ønsker å være så grønn som mulig. Hvordan henger dette i hop? For meg handler det om å minimere mitt avtrykk og mine spor her på jorda. Derfor er det viktig for meg å kjøpe relativt bærekraftige produkter. Jeg prøver å ha en grei balanse her. Jeg spiser kjøtt innimellom, men prøver å konsumere mest planter. Vel, mer om dette senere. Problemet; jeg forsøker å være så miljøvennlig som mulig når jeg kjøper klesprodukter og lignende – men her kommer et spørsmål opp; er det etisk å kjøpe ull, silke og skinn? (Jeg utelukker pels av åpenbare årsaker.) Kort sagt; det argumenteres for at dette ikke er etisk da man utnytter dyrene. Ull er å stjele fra sauen. Silkeprodusenter dreper ormene. Skinn er jo hud hentet fra kadavre. Mitt svar er; ja. Ja, jeg kjøper ull, skinn og silke og ja, jeg mener dette er miljøvennlig, naturvennlig og en god løsning om man først skal kjøpe klær man kan ha en stund. Her kommer altså min hovedargumentasjon for dette.

1. Kvaliteten

Kvaliteten på silke og ull er ofte bedre. Produktene varer lenge og holder seg pene lengre om du vedlikeholder plaggene riktig. Det samme gjelder skinn. Vedlikehold er riktignok et nøkkelord her. Man kan ikke bare neglisjere plaggene. De trenger litt vedlikehold. Ull må vaskes riktig. Samme gjelder silke. Skinn bør smøres. Den andre siden ved vedlikehold er dog det at materialene trenger sjeldnere vask. Om du tar vare på plaggene riktig er det min erfaring at de varer lengre enn eksempelvis polyester. De holder seg penere, lukter mindre, og ofte er de også laget av dyrere produsenter (som tar seg råd til stoffene)– hvilket ofte resulterer i færre hull og ødelagte sømmer. Da slipper du å kjøpe nytt. Silke og ull er i seg selv naturlig. De er designet av naturen for å funke i naturen. De renser de seg selv. Dette betyr at en ullgenser såvel som ei silkeskjorte kan henges ute litt, og så funke like bra neste dag, og dagen etter det. Dette er ikke tilfellet for bomullsgenseren. Den må vaskes, og det ofte. I lengden betyr dette sjeldnere vask hvilket fører til «dobbel økopluss» (økonomisk og økologisk) både når det kommer til energisparing og innkjøp (trenger kjøpe vaskemidler såvel som genser sjeldnere). Dette betyr også at silkeskjorta kan funke fint om sommeren. Såvel som om vinteren. Ullen også – gjerne om den er strikket fint. Lag-på-lag prinsippet er bra. Men jeg sier ikke at den tykke Marius-genseren som bestemor strikka skal brukes i juli. Men ull under-trøyer, superundertøy av ull og fint strikkede gensere funker hele året. Egenskapene til stoffene er rett og slett bedre enn andre stoffer; de er som sagt lagd for å funke i praksis, dvs naturen. De har som funksjon å beskytte. Og det gjør de. Så tar ikke ulla fyr så fort heller. Polyester går opp i flammer på 1-2-3. Les en kort og ålreit artikkel om ull her.

2. Det råtner.

Dette er et pluss for meg. Bomull råtner også, men må vaskes hyppigere. Polyester og akryl råtner ikke. Dette betyr at de ligger i naturen, på fyllinga e.l. lenge, lenge før de forsvinner. Aiayu, et fint eksempel (se lengre ned) har forsket på egnes plagg råtningsprosess. Se her! Dette synes jeg er flott. Dette betyr at når jeg dør, eller når plaggene er brukt opp etter kanskje tredje og fjerde eier, eller rett og slett er utslitte av meg, så vil de restene som er igjen forsvinne i naturen. Uten å skade den i noen større grad. Dette er fint, og et stort pluss for meg som forsøker å gjøre minst mulig skade. Dette er faktisk en del av årsakene til at jeg synes at folk som erklærer seg selv som supermiljøvennlige og ikke kjøper ull, men akrylgensere, slår meg som uinformerte. Man kan selvfølgelig argumentere for at ull er utnyttelse av sauen, særlig om sauen lever under dårlige forhold o.l. – men virkelig – da kjøper du deg en bomullstrøye eller noe av viskose, ikke akryll. Akryll er kjipt. Og i alle fall ikke grønt.

Merk at jeg har unngått skinn litt. Hovedargumentasjonen for skinn tilhører for meg i hovedsak punkt 2) – det råtner. Jeg vet for lite om skinnindustrien. Er skinn et biprodukt av kjøttindustrien, eksempelvis? Dette hadde i så fall vært ideelt. Jeg skal nok søke opp mer rundt dette senere. Kommer tilbake til dette an annen gang. Nå skal jeg fokusere på ull. Slenger kort inn at silke er fint, dog skjørt, men brukpart. Kjøper du silke se etter «snill» silke, altså silke der silkeormene har sluppet ut av puppen før kokeprosessen starter for å få tak i silken. (kilde) (Selv om flere ser ut til å mene at dette ikke egentlig er noe realitet. Hmm! Verdt litt lesning og tenking. Dette sjekker jeg sikkert ut senere). Jeg oppsummerer dette med; kjøper man silke bør man vel egentlig tenke gjennom hvorvidt man vil bruke stoffer ormer har dødd for eller hvorvidt man vil bruke fine plagg som til slutt råtner. Et godt alternativ er ålreite plantebaserte materialer som Lycocell/Tencel, Viskose o.l.

Tilbake til ulla!

Er all ulla av den samme ulla?

Kan man godta all ull? Angora, merino, llama? Fines det motargumenter mot ull? Vel, det er åpenbart at merino der mulesing foregår er kjipt. Dette er det verdt å unngå, særlig om man ønsker å være dyrevennlig og, vel … snill. Spørsmålet blir da, om den andre ulla. Har sauen/kaninen/llamaen det sikkelig kjipt som utnyttet dyr?

Det er nok stor forskjell på ullprodusenten her. Men når jeg møter sauer på hytta må jeg ærlig innrømme at jeg ikke kjøper argumentasjonen. Sauene tusler rundt på tunet, på fjellet, langt bort i gokk og milevis fra hjemgården. De virker fornøyde nok. Riktignok er dette sauene ved hytta, i Norge, og ikke sauene som havner i klærne mine. Artikler som denne er særdeles negative til behandlingen av sauer generelt. Dog føler jeg at slike artikler lett blir fryktelig generaliserende. Man kan lett peke på sauebønder i Australia som slemminger – men dette kan nødig gjelde alle sauebønder – hverken i Australia eller på generell basis. Jeg klarer liksom ikke å glemme det faktum at sauer er domestiserte. Som ville hadde de ikke klart seg særlig godt i naturen. Tror jeg. Nå skriver jeg dette uten kilder – men at sauen ikke lenger er villsau har vel en påvirkning på dyrets atferd? (Fortell meg om dette om du har peiling!) Jeg har også bønder i familien. De har dyr, og de er glad i dyra sine. Godt mulig jeg er vinkla – men kuene og sauene så virkelig ikke ut til å lide voldsomt. De ruslet fritt omkring på sommeren. De hadde boltreplass og ble kost og klappet og matet.  Altså, jeg så ikke den ondskapen mange dyreforkjempere ser.

Men jeg må ærlig innrømme at jeg blir forvirra over internetts overflød av informasjon og ulike argumenter. Fremdeles er jeg klar over at jeg vil fortsette å bruke ull. For det råtner i naturen. Det er det så mye som ikke gjør. Og det er superviktig for meg. Avfall er negativt, særlig avfallet som ikke forsvinner. Jeg kommer nok til å fortsette å bruke ull. Da blir spørsmålet hvem man skal kjøpe ulla fra.

Hvordan «perfeksjonere» disse innkjøpene?

Vel, kjøper du silke og ulike typer ull er det smart å undersøke merket litt. Her er noen tips man kanskje kan følge:

  • Legg ikke ut på langtur uten trening – dvs. Ikke dra uforberedt på en handletur. Det er tullete å stikke innom H&M og tro at man finner grønt gull. Søk opp litt informasjon, lær deg litt om stoffer (jeg kan ikke nok, jeg gjør dette mye for tida) bli kjent med produsenter, designere, leverandører.

Her er noe å se etter;

  • Hvordan blir ulla eller silken fremstilt?
  • Hvilken etiske retningslinjer følger produsenten?
  • Er de snille mot dyr og mennesker?

Og ikke minst:

  • Kan det kjøpes brukt? På Fretex eller Finn? (Dette er jo et pluss. Men husk at dette fremdeles er et stoff som trenger vask, senere vil bli brukt opp osv. Trolig hakket mer økonomisk da. For å sikre seg om kvalitet er det ofte lettere å kjenne til hele plaggets produksjonskjede gjennom å kjenne til produsenten).
  • Trenger du dette klesplagget? (DETTE skal jeg snakke en del mer om i et senere innlegg)
  • Å ikke skade dyr, passe på folk og fabrikker, sørge for giftfritt fargemiddel og osv osv osv. er dyrt. Vær villig til å betale en del penger. Nå som du har planlagt å kjøpe produktet, funnet produsent, bekreftet at du trenger det, men får sjokk når genseren koster 1800, -. kr: Husk at kost pr wear-prinsippet og at du betaler for at folk og dyr skal ha det bra. Forhåpentligvis slipper du å kjøpe ny genser med det første. Og om kvaliteten ikke var så bra likevel; vær ikke redd for å klage!

Gode eksempler;

Aiayu

Aiayu er et hyggelig dansk merke. De bruker chasllama ull fra Bolivia. Her sørger de også for gode arbeidsforhold. Jeg synes klærne har et fint snitt. Brukbart, anvendelig, funker mesteparten av året. Riktignok superdyrt. Men her er jeg overbesvist over at det er verdt pengene. Et par eksempler;

Ganske pent, synes jeg. Særlig fint på grunn av dette; verdikjeden der du kan følge plaggets skapelse. «Kanskje det er markedsføring,» sier du. Men jeg synes dette er ålreit markedsføring. Jeg velger å stole på Aiayu. Viser det seg å være problemer med produktene blir uansett fallhøyden større. Les mer på Aiayus nettside.

Icebreaker

Et ålreit merke fra New Zealand. Her snakker vi merinoull. «Å nei!» tenker du. Men virkelig; disse folka er ålreite. De passer på sauene, sier de, og da stoler jeg på dem. Ingen mulesing. Frittgående sauer. De passer til og med på gjeterhunden. Og på folka i fabrikkene. Les mer her.

Kvaliteten er flott. Snittet ganske klassisk. Finner mest i et sporty snitt, men enkelte plagg er fine til hverdagsbruk (se «Travel and Lifestyle»). Dessuten supert superundertøy, særlig veldig ålreite undertrøyer. Funker sommer som vinter. Blodpris da, men hakket billigere enn Aiayu.

Og nå avslutter jeg dette innlegget. Jeg skal være ærlig å si at kildebruken her er noe minimal. Dette er informasjon funnet på ulike steder. Jeg kommer kanskje tilbake for å legge til mer.

Har du motargumenter? Skrik ut! Jeg vil gjerne høre dem.

(Psst! Sjekk ut denne siden om du vil finne greiere merino)

start

4. november 2013 § Legg igjen en kommentar

Hei og velkommen til denne bloggen.

Denne teksten er en start, mer en sånn introduksjonssak.

Nå som jeg har introdusert bloggen, som du kan se ovenfor og i «om»-siden –  kan jeg gå litt nærmere inn om hva jeg faktisk kommer til å skrive om. Dette tenker jeg meg, sånn med dett første:

  • forbruk, inspirasjon fra minimalisme – hvor mye trenger man for å være fornøyd? Hvordan minimere innkjøp, hvorfor minimere innkjøp m.m.
  • stil, mote – finnes det «etiske» merker der ute? Hvilke stoffer er ålreite?
  • mat og økologi
  • hvordan leve «etisk» på budsjett
  • generelt tull. Dette virket for meg fryktelig alvorlig – og det blir slitsomt i lengden. Derfor er det passende med ting som krydrer livet innimellom – bøker og filmer og musikk og te og osv.

Slikt noe og mer, altså.

  • Siste innlegg

  • Siste kommentarer

  • Kategorier

  • Arkiver

  • blomstring Store norske leksikon Biologi - Planter - Botanikk - Plantefysiologi - Plantenes vekst og utvikling - Blomstring [....] deles i tre faser: først blomstringsinduksjon, hvor planten pga. ytre og/eller indre signaler endrer utviklingsprogram fra vegetativ til reproduktiv fase, deretter blomstringsevokasjon, som er et utviklingsprogram hvor vegetative bladprimordier blir til blomsterblader og til slutt utvikling av blomsten. Oppslagsord Ordbokartikkel blomstring blomstring m1, f1 det å blomstre stå i full b-